Festina lente

Fibromyalgi … hva er det?

Og hvorfor skulle du bry deg?

Jeg skal starte denne bloggen, den vil omhandle mitt liv som innebefatter fibromyalgi. Og alt jeg leser om det, på godt og vondt, sant og usant. Fibromyalgi. Hvem er det spør du?

Vel, jeg skal gi deg et innblikk i små posjoner. Det er ikke helt sånn du tror. Og kanskje ikke på den helt vanlige måten. Her skal vi ikke kose oss og pynte på ting. Jeg er så lei av å lese og høre om folk som har LITT fibromyalgi og omtaler det i en unnskyldende, forsiktig og unnskyld-at-jeg-er-til-tone. Dette er bloggen for gørr og snørr, ispedd saftig galgenhumor. Her kommer alt frem, rett fra levra, eller var det nyrene? Mine nordnorske gener liker godt å si ting akkurat som de er. En del faktainformasjon blir det nok også, knyttet til studier og lignende. Da jeg ble syk var jeg for syk til å skrive en blogg. Men jeg skrev hele tiden underveis i gode perioder. Nå har jeg endelig blitt såpass ovenpå at jeg kan spre litt ord og bilder. Bloggen vil og ha fokus på fysisk og psykisk helse, mat som fremmer helse, litt hund og livsfilosofi.

Det eneste jeg visste om fibromyalgi før jeg utviklet det, var at det var en litt hypokondrisk tilstand, hvor den som påberopte seg den hadde noen små vondter her og der som kom og gikk litt. At det var noen som gikk rundt og kjente litt ekstra på vondter som egentlig alle har! Ja, det var vel egentlig det. Og hvis du skal være helt ærlig med deg selv, så er nok ikke sannheten så langt unna om at akkurat DU har tenkt det samme. Disse sytete fibromyalgi-folka, de må være en egen rase? Eller er de det?

Jeg har tenkt mye på hva bloggen min skal hete. Jeg bestemte raskt at den ikke skulle hete noe med fibromyalgi. Det er et ord som faktisk ikke betyr så mye for noen, ei heller meg. Og nettopp fordi det jeg trodde om de med fibromyalgi er gjort til skamme, ønsker jeg et navn som er forbundet med realistiske forhåpninger. Rundt omkring i hele verden er det mennesker med denne sykdommen som daglig mobiliserer krefter, håp og glede hver dag for å gjøre sin hverdag best mulig. Ofte er dette sensasjonelt positive mennesker som jobber målrettet hver dag for å bedre livet sitt totalt sett.

Navnet som jeg innså måtte få hold i mitt liv som kronisk syk, var forståelsen av å skynde seg langsomt. Dette er et begrep som mange med denne diagnosen må leve etter og kanskje er en av de største utfordringene når man har levd et liv i krappe og kjappe svinger tidligere. Det latinske uttrykket er flott! Festina lente! Dette latinske uttrykket som min videregående skole hadde og har som sitt motto skulle vise seg å være noe jeg måtte leve noen år for å virkelig forstå fullt ut.

Jeg håper du som leser bloggen vil like den og kanskje til og med ha litt nytte av den.