Livsglede

I dag vil jeg snakke om livsglede!

Det er mange meninger om hva det er og det er som med alt annet i livet preget av hvilken livsfase man befinner seg i. Alt i livet er en fase, som alle kjenner godt til. Når man rammes av sykdom er også det en fase. Man vil gjerne tro at man som godt voksen vet hva livet er og hva det skal brukes til, men sannheten er vel egentlig at av situasjoner vi enda ikke har møtt, er vi totalt uvitende. Som en 1-åring som kjemper for å lære seg å gå, med alle de frustrasjoner og gleder det medfører. Hører du deg selv si til 1-åringen: «Opp igjen!!» Fra 1-åringens ståsted er det ikke like enkelt. Uttrykket «å lære seg å krabbe, før man kan gå» er et ordtak som passer veldig godt. Det å lære seg å gå er faktisk ikke bare det øyeblikket hvor mor og far tar det etterlengtede bildet eller videoen av de første skrittene. Alle vet at prosessen forut for akkurat denne store bragden, har vært lang og medført mange fall, sinne og tårer. Dette er kanskje forvarselet på hva som venter oss senere i livet?

Når man rammes av sykdom, går man igjennom alle fasene. Sjokk, vantro, sinne, redsel, skuffelse, frustrasjon, så gjerne en sorgfase. Og kanskje til og med en identitetskrise. Hvem kan jeg være nå? Man har jo bygget sin identitet bevisst eller ubevisst gjennom mange år. Deretter må man inn i en aksept-fase og forsoning. Mange forbinder akspept-fasen med å gi opp – resignere. Må jeg virkelig innfinne meg med at livet skal være slik? Da jeg forsto at det å bli syk ikke var å gi tapt, men at livet med justeringer kunne være nær like godt som før, var mye gjort. Jeg måtte bare gjøre ting annerledes enn før. Jeg kunne gjøre mange av de samme tingene som før, men med andre prioriteringer og til sin tid. Å vaske huset og så finne på noe med familien etterpå var ikke gjennomførbart. Da fikk huset være uvasket og jeg gjorde noe fint med familien i stedet. Og tro det eller ei, men verken ISS eller Mattilsynet stormet hjemmet og påpekte hvor skittent det var eller tilbød seg å vaske…! Det gikk faktisk ganske fint. Ukentlig helgevask kan man fint leve uten! Man prioriterer bakterie-fellene og lar resten ligge. Å tenke på seg selv som syk er heller ingen god melodi. Jeg begynte å tenke på meg selv som ikke like frisk som før. På den måten aksepterer man sin skjebne, men greier å gå videre.

Som eksempel kan jeg fortelle at de første gangene jeg ikke kom meg ned trappen om morgenen grunnet stivhet, måtte jeg fire meg ned via armene på gelenderet, trinn for trinn. Jeg gråt når sønnen min maste at jeg måtte skynde meg. På badet selvsagt – når han ikke så meg… Men livet er hva man gjør det til. Jeg fant at 3-åringen og jeg kunne gjøre dette til en lek slik at det ble en positiv opplevelse for oss begge. Jeg sa til sønnen min; La oss ha akekonkurranse ned trappen! Han ropte selvfølgelig JAAAAA, så høyt at gullfiskene hans hadde hoppet ut av akvariet hvis det ikke var for lokket! Så akte guttungen seg nedover trappa og mor etter. Guttungen vant selvsagt hver gang og han var overlykkelig.  Jeg på min side ble så glad over å se hans glede over å vinne akekonkurransen i bunnen at jeg og var lykkelig da jeg og nådde bunnen av trappen. Det handler om å snu noe som i utgangspunktet er negativt til noe positivt. Ikke fokusere på nederlaget, men at situasjonen blir vinnende!

Det handler om å ta grep hvis livet skal bli bedre, i starten visste jeg bare ikke hvordan. Når man får en livsinvalidiserende sykdom, blir man utfordret på kontroll fordi man mister styringen over egen kropp. Det er en krevende situasjon. Nøkkelen for mange ligger i hvordan man forholder seg til sin egen sykdom. Det handler om å leve med diagnosen, men samtidig huske at man ikke ER diagnosen. Som å lære å gå som 1-åring, er sykdom en streng læremester, men gir samtidig mulighet til vekst. For å bearbeide en livskrise kan det være nødvendig for mange å gå i en selvutviklingsprosess. Mange pasienter kan fortelle at de faktisk får det bedre med seg selv etter å ha opplevd slik motgang. Veien kan være både bratt og svingete, men det viktige er at man lærer seg å krabbe før man kan gå. Samtidig gir det økt selvtillit og livsglede. Ja, LIVSGLEDE!

I dag er en ny dag! Hva du får ut av den dagen, handler om hva du velger å legge i denne dagen. Hvis du har gjort en feil, kanskje til og med en alvorlig feil, er det alltid mulig å rette den opp. Og sett at du har forsøkt og mislyktes igjen og igjen, har du en ny mulighet på hvilket som helst tidspunkt du selv velger. Å mislykkes er ikke å falle, men å forbli liggende.

I dag er det lørdag og fridag for mange! Bruk dagen din godt!

Image

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s