Fibromyalgi – en kronisk smertetilstand

imageI dag, på årets FM-dag velger jeg å dele et intervju med en av landets fremste spesialister på fibromyalgi. Av den enkle grunn at selv om intervjuet ble gjort i 2007, er det fortsatt like aktuelt og dette er en god artikkel. Likevel forundrer det meg at det nå er gått 8 år og enda lenger siden denne kunnskapen forelå.

Da føler jeg meg berettiget til å spørre; hvorfor er det slik at nyutdannede leger fortsatt anser fibromyalgi som en sekkediagnose når man ikke finner noe annet galt med pasienten? Hvorfor blir pasienter møtt med skrå blikk og harde ord? Hvorfor mener over 50% av helsevesenet i Norge at fibromyalgi er en ren psykosomatisk lidelse som man skal overse og tenke seg frisk av? Pasientenes historier og opplevelser i møte med norsk helsevesen er rent ut rå og brutale. Det grenser til mobbing og trakassering. Hva hjelper det at det foreligger såvidt mye kliniske nye funn i fibromyalgi-forskning, om den ikke brukes i vårt land? Jeg skal ved en senere anledning skrive utdrag av pasienters historier. Det er ganske enkelt flaut på vegne av behandlere i Norges land.

Uansett, hva skal man si på dagen? Gratulerer eller kondolerer med FM-dagen? En god klem til dere alle som lever med fibromyalgi eller med en med fibromyalgi.

***

FIBROMYALGI – EN KRONISK SMERTETILSTAND

Overlege dr. med. Karin Øien Forseth ved Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet intervjuet av Marianne Næss Er du plaget av kroniske smerter? Føler du deg stadig uopplagt og trett? Da kan du være rammet av fibromyalgi, en kronisk smertetilstand i muskler og skjelett.

– Fibromyalgi er en ganske utbredt sykdom her i Norge, sier overlege dr. med. Karin Øien Forseth. Hun har lenge forsket på denne sykdommen.

– I dag er fibromyalgirammede den største enkeltgruppen av alle som mottar uføretrygd her i landet. For noen tiår tilbake var fibromyalgi en forholdsvis lite kjent sykdom, og den ble ikke helt tatt på alvor i det medisinske miljøet. Årsaken var dels at sykdommen ikke kunne påvises ved hjelp av vanlige diagnosemetoder, dels at årsaksforholdene var uklare. ”Sykdommen er psykosomatisk”, var det mange som hevdet. Mange mente at det av den grunn ikke var tale om noen vanlig fysiologisk sykdom.

– Fibromyalgi er på ingen måte noen ny sykdom, sier overlege dr. med. Karin Øien Forseth. Hun tok doktorgraden på fibromyalgi og er en av de legene her i landet som vet mest om denne sykdommen.

– Fibromyalgi ble allerede beskrevet på Romerrikets tid. I 1843 påviste en tysk lege ved navn Froriep sammenhengen mellom generelle smerter og tilstedeværelsen av ømme punkter, ”tenderpunkter” som i dag inngår i diagnosen. Men så gikk denne lærdommen i glemmeboken. I 1966 ble fibromyalgi gjenoppdaget av to kanadiske leger. De utviklet den første utgaven av diagnostiske kriterier, basert på nettopp forekomsten av ømme punkter ved trykk. Utarbeidelsen av kriteriene satte fart på forskningen. Betegnelsen fibrositt ble brukt av disse, og først i 1976 fikk sykdommen navnet ”fibromyalgi”.

Kronisk smertetilstand

– Hva er det som kjennetegner fibromyalgi?

– Sykdommen er en kronisk smertetilstand i muskler og skjelett. Hovedsymptomene er kroniske smerter flere steder i kroppen med vandrende karakter, samt uttalt tretthet. Svært mange har dårlig søvnkvalitet og føler ingen uthvilthet om morgenen. Mange klager også over konsentrasjonsproblemer, prikninger og stikninger samt følelse av hevelse i hender og føtter. Andre er plaget med vekslende løs og hard avføring. Det som karakteriserer symptomene er at de ofte blir verre ved værforandring, stress og etter at man har utført fysisk arbeid av ulik art.

– Er fibromyalgi en psykosomatisk sykdom?

– For noen kan det være slik, men for langt nær alle. Fibromyalgi er nemlig ingen enhetlig sykdom. Det er høyst sannsynlig mange undergrupper og en sammensatt årsakskjede. – Hvem er det først og fremst som rammes?

– Fibromyalgi kan ramme alle mennesker, kvinner og menn i alle aldre. Selv barn kan få sykdommen. En israelsk undersøkelse viste at hele 6.8 prosent av alle barn i alderen 9 til 15 år hadde fibromyalgi. Det samme tror vi gjelder her i Norge. Disse ser imidlertid ut til å ha en bedre prognose enn voksne. Selv om alle kan rammes, ser vi at det er en overhyppighet av kvinner med sykdommen. Viktige risikofaktorer for å få fibromyalgi er at du fra før har smerter, for eksempel i en arm eller ryggen – eller at du har vært plaget av depresjon. Andre risikofaktorer er ulike typer fysiske eller psykiske påkjenninger som fødsler, sykdom, psykiske traumer og det å ha vekslende løs og hard mange. – Er fibromyalgi arvelig? – Det vet vi ennå ikke med sikkerhet. Det vi vet er at mange fibromyalgirammede har familiemedlemmer med samme sykdom. Hvorvidt dette skyldes arvelige faktorer eller miljøfaktorer, er imidlertid ikke avklart.

Smerte avler smerte

– Hva skyldes sykdommen?

– I dag vet vi lite om årsakene til fibromyalgi. Det er mange spekulasjoner, men ingen ting er sikkert. Vi tror heller ikke det er noen enkelt årsak, men mange ulike årsaker – og hvilke årsaksfaktorer som ligger bak, kan nok variere fra person til person. Det vi imidlertid begynner å ane konturene av, er selve mekanismen som utløser smerten. En typisk sykehistorie er ofte slik: Det starter gjerne lokalt med smerter på ett bestemt sted, noe som utløser smertesignaler i ryggmargen. Hvis smertene vedvarer i mange år, vil ryggmargen ”bombarderes” av smertesignaler. Dette kan føre til forandringer i nervesystemet i ryggmargen, noe som igjen fører til økt følsomhet for smerte. Plutselig får pasienten vondt, ikke bare lokalt i en arm eller ryggen, men over alt.

– Hvordan stilles diagnosen?

– Legen vil først foreta en rent klinisk undersøkelse. Han vil spørre pasienten om hvor hun har smerter, hvor lenge smertene har vedvart og hvordan smertene oppleves. Deretter vil han undersøke ”tenderpunktene”, dvs. bestemte punkter på kroppen hvor det kan oppstå smerter når man trykker på dem. Disse må være smertefulle for at det skal være tale om fibromyalgi. I tillegg må pasienten ha smerter både over og under beltestedet, i midtlinjen (dvs. langs ryggraden opp mot hodet) og på begge sider av kroppen. Ingen blodprøver eller røntgenundersøkelse slår ut på fibromyalgi. Slike prøver tas imidlertid ofte for å utelukke at det dreier seg om andre typer sykdommer. Det er imidlertid også fullt mulig å ha fibromyalgi sammen med andre typer sykdommer, som for eksempel tarmsykdommer og leddgikt, påpeker Karin Øien Forseth.

Smertemestrings-behandling

– Finnes det noen behandling for sykdommen?

– Ved noen større sykehus i landet finnes det tilbud for denne gruppen. Det vil da være tale om en kombinasjon av medikamentell og ikke-medikamentell behandling. Når det gjelder medisiner, dreier dette seg vesentlig om søvnregulerende medisiner. I tillegg har noen nytte av noen medisiner som er utviklet mot epilepsi. Smertelindrende medikamenter virker vanligvis ikke godt på denne gruppen pasienter. Enkelte har effekt av kombinasjonspreparater som inneholder tiamadol. Dette preparatet øker mengden av noradrenalin og serotonin. Dersom pasienten har fibromyalgi parallelt med andre årsaker til smerter, vil smertelindrende medisiner kunne virke. Men ved å delta i avspenningsgrupper, trene i varmt vann, drive fysisk aktivitet og lære seg smertemestringsbehandling, kan pasienten bli mye bedre. Like viktig er det å ta hele livssituasjonen opp til vurdering. Ved siden av de større sykehusene, har også noen helse- og rehabiliteringssentre tilbud for fibromyalgipasientene. Smertemestring, avspenning, opptrening mv. inngår gjerne i tilbudet. Det finnes også en pasientforening: Norsk Fibromyalgiforbund som jevnlig organiserer smertemestringsgrupper lokalt. – Hva kan man gjøre for å forebygge sykdommen? – Hvis du har gjentatte smerter på ett sted, bør du ta dette alvorlig. Ta kontakt med en lege for å finne ut hva som er i veien. Slike smerter kan være forløperen for senere utvikling av fibromyalgi. Det er også viktig å ikke kjøre seg for hardt, men være bevisst på å ta pauser. Ta vare på helsen din, kjør deg ikke ned! For blir du først rammet av fibromyalgi, kan dette være en livslang lidelse. Hele 5 prosent av dem som i dag mottar uføretrygd, lider av fibromyalgi, avslutter overlege dr. med. Karin Øien Forseth.

Kilde:http://www.sinnetshelse.no/artikler/fibromyalgi.htm

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s