Dypnålsbehandling / Triggerpunktterapi

I dag vil jeg snakke varmt om følgende behandling for mine muskulære problemer i fibromyalgi-diagnosen som er svært lite kjent enda i Norge. Denne behandlingsformen er nok den typen som har gjort størst vei i vellinga for min del – noen gang! Den har blitt benyttet i snart 2 år. Og jeg skulle ønske at jeg hadde funnet behandlingsformen lenge før jeg utviklet fibromyalgi. Da kunne jeg kanskje ha forebygget sistnevnte diagnose. Jeg har jo hatt smerter i det jeg trodde var muskelfester, men som nok var muskelknuter sentralt i musklene og som nok gjorde at jeg først utviklet muskelsmertesyndrom og deretter fibromyalgi.

Mine mange prolapser forhindrer meg fra å ha utbytte av massasje og kiropraktikk. Jeg blir faktisk verre av det – mye verre. Dypnålsbehandling gjør meg migrenefri i lange perioder. Det gjør heller ingenting. Behandlingen gjør meg bedre i stand til å trene da jeg får en annen bevegelighet i kroppen, mindre stivhet og mindre smerter. Ikke minst så er den rimelig. 300 kr pr behandling er nesten «gi-bort-pris» i fysioterapi-verdenen!

Dypnålsbehandling/Intramuskulær stimuli (IMS)/Tørrnålsbehandling (Engelsk: Dry Needling). Kjært barn har mange navn og behandlingen består i triggerpunktterapi med nåler. Behandlingen skal ikke feilaktig sammenblandes med tradisjonell akupunktur, som er en overflatebehandling. Nåler settes dypere (intramuskulært) i dypnålsbehandling.

 

Hva er triggerpunkter?

Ofte når vi har smerter i kroppen er triggerpunkter enten hovedårsaken til problemet eller ofte en del av det.

Et triggerpunkt (myofascial tenderpoint), er et hyperirritabelt punkt (muskelknute) i muskelen som kan gi smerteutstråling. Vi skiller mellom aktive og latente triggerpunkt. Det er faktisk slik at de fleste av oss stadig går omkring med triggerpunkter uten å kjenne til det (latent triggerpunkt). Punktet vil hele tiden finnes der, og kan ved en ytterst liten irritasjon aktiveres og utløse de karakteristiske symptomer man får av dem (aktivt triggerpunkt). Et triggerpunkt er alltid ømt om man trykker på det, og kan gi utstrålende smerte til en annen del av kroppen, samt såkalte autonome fenomen. De autonome fenomenene formidles via det autonome nervesystemet (ting vi ikke selv kan styre) og kan oppleves i form av økt svetteaktivitet, at blodårene trekker seg sammen, eller utvider seg, (som kan gi hodepine og fremprovosere migrene), tinnitus (øresus), hørsel- og synsforstyrrelser.

Den smerten som stråler ut fra et triggerpunkt, legges alltid til et bestemt sted avhengig av hvilken muskel som er irritert. For eksempel stråler smerten fra et triggerpunkt i m. infraspinatus på baksiden av skulderen, alltid ut til framsiden av skulder og/eller ut i armen. Isjias smerte kan forårsakes av triggerpunkter i setemuskulaturen (falsk isjias). Smerten oppleves da i sete og det kan stråle (referert smerte) ned på baksiden av låret.

 

Triggerpunkter kan forårsakes av traumer (ulykke, sportsskade, eller annen form for skade).

Men det kan også skyldes gjentatte belastninger, uhensiktsmessige arbeidsstillinger og stress.

Dessuten kan triggerpunkter være sekundære til andre triggerpunkter eller interne lidelser.

Triggerpunkter har en tendens til at sende ut smerter etter et unikt mønster, som er karakteristisk for det enkelte triggerpunkt.

 

Triggerpunkter kan forårsake:

  • Hodepine
  • Migrene
  • Symptomer som karpaltunnelsyndrom (nedsatt følsomhet i fingre og hender)
  • Frossen skulder
  • Leddproblemer
  • Svimmelhet
  • Falske hjertesmerter (overfølsomhet)
  • Kronisk tretthet
  • Utstrålende smerter lignede isjias og hofteproblemer.

 

IMS, eller intramuskulær stimulering er en effektiv behandling av langvarige/kroniske smerter i muskel-og skjelettsystemet hos de fleste. Effekt, samt innsetting av effekt vil variere. Langvarige problemer vil ta litt lengre tid å behandle og henger sammen med grad av ervervet overfølsomhet i nervesystemet.

Dr C.Chan Gunn fant for ca. 40 år siden så mange likhetstrekk blant kroniske smertepasienter, at han skjønte tidlig at det måtte være et system eller mønster.

Etterhvert er det blitt tydelig at nedsatt nervefunksjon (nevropati), ofte p.g.a. kompresjon/press enten på nerverot-nivå eller perifert ( f.eks der nerver løper gjennom muskler/sener), er årsaken til veldig mange smerte-tilstander i muskel- og skjelettsystemet , herunder muskelsmerter/senebetennelser/tendinoser, dessuten ofte leddsmerter når senere går over ledd. Forskning er noe uklar på området, men det skal gjøres større studier på temaet. Men forskere mistenker økt forekomst av artrose (slitasjegikt) i pasienter med triggerpunkt-problemer. Dette fordi man får feilslitasje i ledd som følge av stivhet og smerter over tid.

 

Gjør det vondt?

Det kommer mye an på hvor mye muskelknuter man har. Men generelt gjør det det jeg kaller vondtgodt. Nålene kjenner man ikke. Men i det spenningen skyter ut av muskelen kan det være smertefullt i et raskt rykk. Det kan kjennes som en mini-lårhøne. Men det er godt når spenningen er utløst i muskelen. Min erfaring er at de første to behandlingene var ganske smertefulle, men når behandlingen holdes vedlike opparbeider man seg færre og mindre problem-muskler. Og skulle det gjøre vondt en behandlingstime, så er det fordi det virkelig trengs! Man kan være øm og støl noen timer etter behandling. Men når man kan erobre verden dagen etter på en helt annen måte, gjøre det faktisk ingen verdens ting!

 

Hvis du synes dette kunne være en interessant behandlingsform for deg å prøve, skal du ta kontakt med fysioterapeut eller fysioterapi-senter. Hvert behandlingsted har gjerne 1-2 fysioterapeuter som er videreutdannet til å utføre IMS med nåler og man spør hvilken fysioterapeut som utfører slik behandling. Min fysioterapeut på Trento utfører slik behandling. Løp og prøv da vel!

 

Kilder:

http://www.akupunktur.no/id/528.0

http://www.activesportstherapy.ca/intra-muscular-stimulation/

http://www.imssmerteklinikk.no/Om-IMS/p2_articleid/11

http://www.jabfm.org/content/23/5/640.full

Reklamer

Du er…

Du er MODIG når du overvinner frykten din

og lærer andre å gjøre det samme.

Du er KJÆRLIG når din egen smerte

ikke gjør deg blind for andres smerte.

Du er VIS når du kjenner grensene

for din egen kunnskap.

Du er EKTE når du innrømmer

de gangene du lurer deg selv.

Du er LEVENDE når gårsdagens tabber

betyr mindre enn morgendagens håp.

Du VOKSER når du kjenner hvem du er

fremfor hvem du ønsker å bli

Du er FRI når du kontrollerer deg selv

og ikke behøver å kontrollere andre.

Du er VAKKER når du ikke behøver speil

for å fortelle deg selv det.

Du er RIK når du ikke trenger

mer enn det du allerede har.

 

041-crop full 700

Fibromyalgi, en betennelsesykdom og årsakssammenheng

 

I dag velger jeg å poste et innlegg med oversettelse av en god artikkel på engelsk om fibromyalgi. Klinisk forskning viser i større grad enn før at fibromyalgi-pasienter har inflammasjon i kroppen. Det som skremmer meg mest, er hvor lite det norske helsevesenet vet om de kliniske funnene, inkludert forhøyet cytokin-nivå. Så lenge fibromyalgi ikke avdekkes på eksempelvis en revmaprøve, nei, da finners ikke sykdommen i følge det norske helsevesenet. Dette gjelder leger, fysioterapeuter, osteopater, naprapater, akupunktører, psykologer og sågar også spesialister innen revmatologi og nevrologi. Det som anses som generell kunnskap i for eksempel USA, er totalt ukjent her. Jeg kan si til en fysioterapeut. «Nå har jeg betennelser igjen, så du får være litt forsiktig i dag». Så svarer fysioterapeuten: «Men pasienter med fibromyalgi har ikke betennelser Renate!» Så sier jeg: «Jo, det har de!» Det vil si, de har inflammasjon. Det blir alltid en liten agg i behandlingsopplegget. Alltid! Tenk hvis du hadde influensa og kom til legen. Så sier legen til deg at du har ikke influensa. Hvordan hadde du reagert da? For du vet jo at du har influensa… I tillegg er de ofte rammet av endeløse konkrete betennelser; slik som urinveisinfeksjon, nyrebekkenbetennelse, betennelser i tannkjøtt og kjeve, slimposebetennelser i alle ledd og bihulebetennelse. Nei, det er vel ikke så rart at denne pasient-gruppen historisk ble oppfattet som hypokondere, men et hopetall av komplikasjoner.

Og slik kan jeg bare fortelle 100 (dårlige?) historier om. De med fibromyalgi er LIKSOM-syke de er oppfatningen. De fleste fibromyalgi-pasienter responderer godt på betennelsesdempende medikamenter. Den store haken derimot er det faktum at betennelsen er der like raskt så snart man har ferdigstilt kuren man tar. Mange med diagnosen har ofte mye bedre og ikke minst sunnere hjelp av naturlige hjelpemidler, slik som gurkemeie.

Her er en god artikkel som jeg mener er en god beskrivelse av hvilken domino-effekt denne betennelsen forårsaker. Likeledes hvor viktig det er å finne årsaken til betennelsene i kroppen din, være seg om der er en infeksjon, bakterie i fordøyelsen, forgiftning eller annet. Jeg har forkortet artikkelen noe på temaet fordøyelse og IBS linket til fibromyalgi, men dette er også et viktig punkt for dere som tror at dette kan påvirke betennelsen i kroppen deres.

 

 

Hva er Fibromyalgi?

 

Smerte er det mest fremtredende symptomet på fibromyalgi. Selv om det generelt påvirker hele kroppen, kan det starte i en del av kroppen, som I nakke og skuldre og deretter utvikle seg videre I andre områder over tid. Fibromyalgi er klassifisert som en generell muskulær smerte og svakhet. Av samme årsak, har den blitt behandlet akkurat som det siden den første diagnosen oppsto for mange år tilbake. Men nå vet vi gjennom forskning og studier at sykdommen faktisk er en nevrologisk tilstand som forårsakes av gradvis økende nivåer av betennelse i kroppen. Betennelsen forårsaker at musklene verker og brenner, den vil også forårsake muskelspasmer og utvikling av de typiske ømme punktene som vi forbinder med diagnosen fibromyalgi. Det er denne betennelsen som til slutt begynner å skade andre områder av kroppen, slik som hjerne og nervesystemet, fordøyelsessystemet og det endoktrine systemet. Når funksjonsfeil oppstår i disse andre systemene som følge av betennelsen, dukker også de andre klassiske tegnene og symptomene på sykdom. Det er medisinsk tretthet/utmattelse, hjernetåke/fibrotåke, hodepine, kalde hender og føtter, insomnia/søvnproblemer, økte fordøyelsesproblemer eller IBS (irritabelt tarm syndrome), energitap og apati.

 

Hvis det vitenskapelig forskning sier er sant, forårsakes fibromyalgi av økende nivåer av betennelse i kroppen. Vi som leger som skal behandle fibromyalgi, må finne ut hva som forårsaker betennelse i første omgang. Vi vet uten tvil at betennelse er et direkte resultat av aktiviteten i immunsystemet vårt. Moderne vitenskap har bevist dette faktum, og det er mange forskningsartikler og studier som viser nøyaktig hvordan dette skjer. Enkelt sagt, når en immunsystemcelle, kalt en hvit blodcelle, aktiveres av en fremmed partikkel, eller antigen, for eksempel en bakterie, virus, mugg eller sopp, en parasitt, eller gjær eller candida sporer, vil den hvite blodcellen frigi et kjemikalie som kalles et cytokin. Cytokiner fungerer som en kjemisk budbringer som kaller på andre hvite blodlegemer som skal hjelpe til å drepe den ukjente partikkelen eller antigenet. Cytokiner bidrar også til å styre den samlede aktiviteten av immunsystemet vårt. Uten hjelp av cytokiner, vil immunsystemet handle på en kaotisk måte og vi ville ganske enkelt dø av infeksjoner.

 

Som en normal reaksjon, ville et antigen oppstå inne i kroppen vår. En hvit blodcelle ville sluke og ødelegge antigenet. Når de hvite blodlegemene gjør dette, frigis det cytokiner som kaller på andre hvite blodlegemer for å bli med i kampen og drepe eventuelle andre fremmende antigener som kan være der. Videre vil flere hvite blodlegemer bli med i kampen, da de også slipper cytokiner. Når nivået av cytokiner øker inni kroppene våre, økes også nivåene av systemisk inflammasjon. En av de negative aspekter ved cytokiner, er at de tillater fremstilling av betennelse. I et typisk scenario, blir hvite blodlegemer kalt på til handling av cytokiner fra andre hvite blodlegemer. De nyankomne hvite blodlegemer gjør at det slippes flere cytokiner. Når nivået av cytokiner øker, øker også nivået av betennelse i kroppen vår. Når vi blir kalde eller får en influensa, vil vi alle oppleve relativt de samme symptomene. Vi får verkende kropper, blir trøtte og sløve. Vi kan få hodepine, og til og med bli kvalme. Vi føler oss generelt syke. Grunnen til at vi føler oss SYKE er ikke på grunn av bakterier eller virus inne i kroppen vår. Vi føler oss syke på grunn av betennelse som er et resultat av at cytokiner blir frigitt av våre hvite blodceller. Når infeksjonen begynner å dø ut, vil cytokin nivåene langsomt begynne å minke. Når dette skjer, går betennelsesnivåene ned og vi begynner å føle oss bedre.

 

Dette er hva som skjer når alt går som planlagt. Men hva ville skje hvis immunsystemet vårt og våre hvite blodceller ikke var i stand til å drepe antigen som fant veien inn i våre kropper? Svaret er at cytokin nivåene bli forhøyet, eller enda verre, de vil fortsette å øke. Dette ville bety at betennelsesnivåene fortsetter å stige, og igjen, vil betennelsen gjøre oss usunne og syke. Dette er nøyaktig hva som skjer hos mennesker med kroniske helseproblemer som fibromyalgi. Betennelse er den sanne underliggende årsaken til alle kroniske helseproblemer. Dette er ingen åpenbaring. Det har blitt dokumentert igjen og igjen.

Time Magazine laget en full artikkel om det, og til og med det amerikanske TV-programmet ‘60 minutter’ laget en episode på dette faktum. Hvis vi kunne finne ut nøyaktig hva immunsystemets celler reagere på og følgelig produserer cytokiner, kunne vi eliminere «årsaken til betennelsen». Kroppene våre er bemerkelsesverdige, de kan helbrede, men bare hvis vi lar helbredelsen skje. Betennelse vil ikke bare hindre at helbredelse oppstår, men betennelsen vil også videreføre vevødeleggelse og symptomer på sykdom. Tenk på et barn. Hvis de faller ned og skrape opp kneet sitt, vil såret gro såfremt barnet ikke klorer på det. Kloringen forårsaker betennelse, og betennelsen vil forhindre såret fra å heles. Når barnet slutter å klore på såret, vil helingen starte. Vi kan til og med gjøre ting for å akselerere helingen. I dette tilfellet kan vi bruke antiseptiske kremer som Neosporin, og til og med en bandasje. Disse tingene vil hjelpe såret å leges raskere, men bare hvis barnet ikke irriterer såret som fører til mer betennelse. Kroppen virker på nøyaktig samme måte i tilfeller av kroniske helseproblemer som fibromyalgi.

 

Så hvordan kan vi finne ut hva som forårsaker aktivering av våre immunceller som forårsaker cytokin produksjon og forhøyede nivåer av betennelse? Vi bruker spesielle laboratorietester. Heldigvis er det bare så mange ting våre immunsystemceller vil angripe. Som lege er vår viktigste jobb å finne ut av dette. Kronisk syke mennesker trenger å bli testet for immunstimulerende elementer som skjulte eller vedvarende infeksjoner. Infeksjoner kan forekomme hvor som helst i kroppen, og de skader ikke bare vev, men de aktivere immunsystemet og forårsaker produksjonen av cytokiner, som øker nivåer av betennelse.

 

Så husk at du må først identifisere triggere som immunsystemceller reagerer på. Dette er hva som forårsaker cytokiner å bli utløst. Cytokiner forårsaker produksjon av betennelse, og betennelse som resulterer i det som forårsaker fibromyalgi. Spesifikk laboratorietesting må gjøres korrekt for å identifisere hva som stimulerer immunforsvaret. Når disse triggere er identifisert, kan de elimineres gjennom næringstiltak, diettendring, og /eller livsstilsendring. Bare en sunn kropp kan helbredes! For å bli frisk, må du finne ut hva som gjør deg syk. Det er denne grunnleggende forutsetningen for helsetjenester som ofte blir oversett, spesielt hvis behandlende lege bare prøver å lindre dine symptomer. God helseekspertise vil hjelpe deg med å finne ut hva som virkelig gjør deg syk, og dette er hva vår tilnærming handler om.

 

Kilde oversatt av Renate Nordby Sandnes: http://www.drwillmitch.com/what-is-fibromyalgia/

Fordelen med betennelsesdager er at rynkene rettes ut... :)

Fordelen med betennelsesdager er at rynkene rettes ut… 🙂

D-vitamin – solskinnsvitaminet, bokstavelig talt!

Jeg vil fortelle i dag hvordan mangel på D-vitamin har påvirket min helse.

For ett år siden var jeg svært syk. Så syk at jeg tilbrakte mesteparten av tiden i en evig runddans mellom seng, sofa, toalett og matpakke. Ja, matpakke. Jeg var så redusert at mannen min måtte smøre matpakke for at jeg i det hele tatt fikk spise i løpet av en dag.

Jeg hadde en drøss betennelsestilstander i kroppen i tillegg til de inflammatoriske som er vanlig i fibromyalgi. Vanlige komplikasjoner i pasienter med fibromyalgi er betennelse i slimposene i leddene. De vanligste er i skuldre og hofter, men kan forekomme i alle ledd som i knær, føtter, albuer, hender med mer. Det kan nevnes at jeg hadde nesten kronisk betennelse i hofter og skuldre. Jeg hadde krystallsyke av og på, gjerne måneder av gangen. Jeg hadde mer kronisk enn vanlig migrene. Jeg mistet hår og neglene var sprø.

Det mest voldsomme jeg opplevde var ekstremt smertefulle nervesmerter i kjeven og gommene. Jeg var nummen og betent. Fortennene mine var faktisk i ferd med å løsne, da tannhalsene var redusert i størrelse.

Jeg hadde 4-doblet dose av D-dråper siden januar 4 måneder tidligere. D-vitamin-verdien var i april på 55 etter at verdien hadde ligget på 10 – 35 siste 2 år. Det skal sies at den forrige legen min ikke informerte om at jeg hadde mangel og at det var den nye legen som oppga prøvesvarene til meg.

Etter mange utredninger og runder hos tannleger, øre/nese/hals, Aleris og fastlege konkluderte de med at langvarig vitamin D-mangel trolig forårsaket problemer i kjeve og munn.

Siden i fjor sommer hadde jeg akseptable D-vitamin nivåer. Fra julen av flotte verdier. Fastleger henger gjerne litt etter hva gjelder ernæring. På Aleris presiserte de viktigheten av D-vitamin. I dag er nedre referanseverdi 75 i Norge. Aleris oppga at legestanden nå arbeider for å øke den til 100 som minimum. Legen på Aleris oppga at for min pasientgruppe hvor tilstanden trolig er autoimmun, skal aldri verdien under 100, helst over 130 og gjerne litt over 150.

I går var jeg hos tannlegen. Det er ¾ år siden sist jeg var der for røntgen. Han kunne konstatere at tannstillingen min var reddet. Den hadde gått tilbake viste bildene. Reduserte tannhalser kan ikke reverseres, men de hadde stoppet å minske i størrelse. Tannlegen gjorde diverse tester for å kjenne på tenner og grad av løshet. Han kunne konstatere at tennene nå sitter bom fast slik de skal. Jeg har heller ikke hatt betennelsestilstander i munnen siden i fjor høst. Slimposebetennelse har jeg bare hatt en av i vinter. Jeg var tidligere også ekstremt utmattet og det har jeg vært i bare liten grad og periodevis helt bra av siste 11 måneder.

Dette er virkelig en tankevekker, da mange fibromyalgipasienter enten ikke sjekker eller får beskjed fra sin lege om mangler. Det er og vist i forskning at bare ubetydelige mangler vil kunne slå veldig negativt ut på pasinter fordi de også i denne sammenheng er overfølsomme (for mangler). Siden fibromyalgi trolig er en autoimmun sykdom, vil det si at spesielt D-vitaminet i kroppen spises opp av K-cellene som det er for mange av i autoimmune pasienter. Dette gangner for at man trenger ekstra tilførsel av D-vitamin.

Ta blodprøver hos fastlegen (D3), be om å få utskrift av prøvesvar, gjerne flere ganger i året. Jeg trenger 3200 IU pr døgn for å opprettholde verdiene på akseptabelt nivå på vinter og 1600 IU pr døgn på sommeren. Det viktige er å få sjekket verdiene regelmessig, gjerne hver 3. måned. D-vitamin skilles ikke ut i urinen, men lagres i fettet. Det er derfor viktig at man har streng kontroll på inntak og effekt.

Moralen her må være følgende: D-vitamin er superviktig for energi, immunforsvar, skjelett og i sakens anledning – tenner!

Bilde

Bilde

Bilde

Kunnskap er makt

Som jeg skrev i innledning av bloggen; Disse sytete fibromyalgi-folka, de må vel være en egen rase? Eller er de det?

Faktum er nok nettopp at fordi det pr dags dato ikke eksisterer konkrete behandlingsformer for de med fibromyalgi OG at de ofte blir møtt på en veldig fordomsfull og uvitende måte i helsevesenet og i mange tilfeller også med mangel på respekt, er det kanskje ikke så rart at disse pasientene til tider klager sin nød, høyt og tydelig? Men som oftest, i det daglige, er disse pasientene veldig stille og rolige. De orker faktisk stort sett ikke annet… Den vanligste kommentaren en fibromyalgi-pasient får er enten: «Alle vet at dette sitter i hodet – ta deg sammen og tenk på noe annet.» Eller den andre kommentaren: « Fibromyalgi har du hvis legen ikke finner noe annet galt med deg.» Dette skyldes nok at enkelte leger feilaktig gir enkeltpersoner diagnosen uten at diagnosekriteriene er møtt, dessverre. Dette er jo synd både for pasienten som lider av noe annet enn fibromyalgi og også hvordan det stigmatiserer de med reell fibromyalgi-diagnose basert på en rekke diagnosekriterier.

De aller fleste har en iboende frykt for en gang å bli syke, som vi selvfølgelig fortrenger for det meste. Sykdom er jo gjerne noe som rammer andre, helst ikke meg. Men tenk deg at du i løpet av relativt kort tid syknet hen, ingen kan fortelle deg hva som feiler deg, og når de endelig finner ut hva som trolig feiler deg, får du beskjed om at dette finnes det ingen behandling for og dette må du BARE lære deg å leve med? Og så vil en lege her og der kanskje supplere galskapen med å si at fordi du nettopp føler deg nedfor grunnet dette budskapet (gjerne i en tidsavgrenset periode) får beskjed om at du trolig er deprimert og kaster noen antidepressiva din vei. Og fordi man naturlig nok blir bekymret for fremtiden, hvordan det påvirker deg, familien din, barna dine, vennene dine, økonomien din, så får du paradoksalt nok beskjed om at du sikkert har angst også. Her er noen flere piller du kan gå og ta med en masse fæle bivirkninger som trolig gjør deg deprimert, heller enn å bedre den såkalte angsten.

Pasienter med fibromyalgi oppga for få år tilbake at over ¾ av leger og helsepersonell mente at fibromyalgi ikke er ekte og at alt bare sitter i hodet ditt. Og ikke å forglemme bla-bla-bla også videre. Jeg er fristet til å si: ad nausum! Etter min erfaring er andelen nå omtrent 1/3. Det er fortsatt for dårlig og har et stort forbedringspotensiale med andre ord.

Av samme årsak vurderte jeg å kalle denne bloggen for «De vantro» altså «Unbelieved» på engelsk som kanskje er et mer beskrivende ord. Men nei, jeg vil ha et positivt ladet ord siden livet mitt er positivt på tross av sykdommen. Det er slik jeg er! Og fordi håpet er stort i fremtiden for å finne lindring og kur for fibromyalgi. Spesielt de siste to årene er det foretatt mye spennende og til dels store og seriøse forskningsprosjekter på fibromyalgi. Forskningen er nemlig på rett vei, selv om den sitter langt inne her-til-lands! De som har håp, de som vil, de som ser fremover, de som ønsker livet velkommen uansett form.

Vel er jeg levende bevis på at fibromyalgi er veldig ekte … hvis du får fibromyalgi, vær forberedt på å ta vare på deg selv. De fleste i det medisinske samfunnet vil ikke kunne hjelpe deg mye, om i det hele tatt! Trist men sant. Faktisk så kan man ofte oppleve å bli motarbeidet. Et eksempel på det er at man oppgir «jeg stivner totalt når jeg har gått en viss strekning». Da kan legen bøye seg fremover å si i en en patetisk tone: «Er du sikker på at du ikke TENKTE deg til at du VILLE stivne, også stivnet du??» Dette er ett eksempel på hersketeknikker og psykiatrisk nonsens som leger eller behandlere kaster mot deg med jevne mellomrom. Til slutt kan disse faktisk få deg til å tro at de har rett. Spesielt med unge mennesker skjer dette, som ikke like godt kjenner kroppen sin som en eldre eller også at de har levd med sykdommen så lenge de kan huske og faktisk ikke vet forskjell på å få litt melkesyre og å stivne totalt av 20 x melkesyre… Dette er et ganske skremmende tankekors.

Selvfølgelig finnes det de med psykiske lidelser også innen pasientgruppen. Det finnes en andel i alle slags pasientgrupper. Men nyere forskning viser at det ikke er flere enn i den ellers friske befolkningen, altså 1/3. Det er langt imellom det og å si at ALLE med fibromyalgi er psykisk syke. Lovisenberg sykehus fant dette i en større studie av personer med irritabelt tarmsyndrom og fibromyalgi. Kun 29% av pasientene hadde psykiske lidelser. Altså andelen som i den ellers friske befolkningen i Norge.

Det viktigste du kan gjøre for deg som fibromyalgi-pasient pr nå er følgende:

Få sjekket thyroid, binyrebark og PTH! Få en utvidet blodprøvetest av vitaminer og mineraler. Forskning har vist at fibromyalgi-pasienter som i utgangspunktet er overfølsomme for det meste, vil kunne få store utslag av bare mindre mangler. Da fibromyalgi trolig er en autoimmun sykdom, betyr det at K-celler spiser opp spesielt D-vitamin. Det betyr at du vet et normalt og sunt kosthold kan få mangler da D-vitaminet lagres og omdannes dårligere hos autoimmune pasienter.

Skaff deg de beste behandlerne du kan finne, som vet mye og diagnosen eller som er villig til å sette seg inn i diagnosen, være din støttespiller, som kan justere behandlingen etter dine daglige og ukentlige behov. Behandlere som holder deg mest mulig på beina og gjør deg i stand til å fungere mest mulig optimalt innenfor dine begrensninger. Det tar litt tid å bli viderekommen på dette. Snart ser man ganske greit hvilke behandlere som er genuint interessert i å hjelpe en.

Sist men ikke minst – skal du bli bedre av fibromyalgi, må du ta tak i roret og styre skuta selv. Det gjør deg ikke frisk, men det kan gjøre deg så frisk som bare du kan bli.????????????????????????????????????????

fysioterapi

SONY DSC

Livsglede

I dag vil jeg snakke om livsglede!

Det er mange meninger om hva det er og det er som med alt annet i livet preget av hvilken livsfase man befinner seg i. Alt i livet er en fase, som alle kjenner godt til. Når man rammes av sykdom er også det en fase. Man vil gjerne tro at man som godt voksen vet hva livet er og hva det skal brukes til, men sannheten er vel egentlig at av situasjoner vi enda ikke har møtt, er vi totalt uvitende. Som en 1-åring som kjemper for å lære seg å gå, med alle de frustrasjoner og gleder det medfører. Hører du deg selv si til 1-åringen: «Opp igjen!!» Fra 1-åringens ståsted er det ikke like enkelt. Uttrykket «å lære seg å krabbe, før man kan gå» er et ordtak som passer veldig godt. Det å lære seg å gå er faktisk ikke bare det øyeblikket hvor mor og far tar det etterlengtede bildet eller videoen av de første skrittene. Alle vet at prosessen forut for akkurat denne store bragden, har vært lang og medført mange fall, sinne og tårer. Dette er kanskje forvarselet på hva som venter oss senere i livet?

Når man rammes av sykdom, går man igjennom alle fasene. Sjokk, vantro, sinne, redsel, skuffelse, frustrasjon, så gjerne en sorgfase. Og kanskje til og med en identitetskrise. Hvem kan jeg være nå? Man har jo bygget sin identitet bevisst eller ubevisst gjennom mange år. Deretter må man inn i en aksept-fase og forsoning. Mange forbinder akspept-fasen med å gi opp – resignere. Må jeg virkelig innfinne meg med at livet skal være slik? Da jeg forsto at det å bli syk ikke var å gi tapt, men at livet med justeringer kunne være nær like godt som før, var mye gjort. Jeg måtte bare gjøre ting annerledes enn før. Jeg kunne gjøre mange av de samme tingene som før, men med andre prioriteringer og til sin tid. Å vaske huset og så finne på noe med familien etterpå var ikke gjennomførbart. Da fikk huset være uvasket og jeg gjorde noe fint med familien i stedet. Og tro det eller ei, men verken ISS eller Mattilsynet stormet hjemmet og påpekte hvor skittent det var eller tilbød seg å vaske…! Det gikk faktisk ganske fint. Ukentlig helgevask kan man fint leve uten! Man prioriterer bakterie-fellene og lar resten ligge. Å tenke på seg selv som syk er heller ingen god melodi. Jeg begynte å tenke på meg selv som ikke like frisk som før. På den måten aksepterer man sin skjebne, men greier å gå videre.

Som eksempel kan jeg fortelle at de første gangene jeg ikke kom meg ned trappen om morgenen grunnet stivhet, måtte jeg fire meg ned via armene på gelenderet, trinn for trinn. Jeg gråt når sønnen min maste at jeg måtte skynde meg. På badet selvsagt – når han ikke så meg… Men livet er hva man gjør det til. Jeg fant at 3-åringen og jeg kunne gjøre dette til en lek slik at det ble en positiv opplevelse for oss begge. Jeg sa til sønnen min; La oss ha akekonkurranse ned trappen! Han ropte selvfølgelig JAAAAA, så høyt at gullfiskene hans hadde hoppet ut av akvariet hvis det ikke var for lokket! Så akte guttungen seg nedover trappa og mor etter. Guttungen vant selvsagt hver gang og han var overlykkelig.  Jeg på min side ble så glad over å se hans glede over å vinne akekonkurransen i bunnen at jeg og var lykkelig da jeg og nådde bunnen av trappen. Det handler om å snu noe som i utgangspunktet er negativt til noe positivt. Ikke fokusere på nederlaget, men at situasjonen blir vinnende!

Det handler om å ta grep hvis livet skal bli bedre, i starten visste jeg bare ikke hvordan. Når man får en livsinvalidiserende sykdom, blir man utfordret på kontroll fordi man mister styringen over egen kropp. Det er en krevende situasjon. Nøkkelen for mange ligger i hvordan man forholder seg til sin egen sykdom. Det handler om å leve med diagnosen, men samtidig huske at man ikke ER diagnosen. Som å lære å gå som 1-åring, er sykdom en streng læremester, men gir samtidig mulighet til vekst. For å bearbeide en livskrise kan det være nødvendig for mange å gå i en selvutviklingsprosess. Mange pasienter kan fortelle at de faktisk får det bedre med seg selv etter å ha opplevd slik motgang. Veien kan være både bratt og svingete, men det viktige er at man lærer seg å krabbe før man kan gå. Samtidig gir det økt selvtillit og livsglede. Ja, LIVSGLEDE!

I dag er en ny dag! Hva du får ut av den dagen, handler om hva du velger å legge i denne dagen. Hvis du har gjort en feil, kanskje til og med en alvorlig feil, er det alltid mulig å rette den opp. Og sett at du har forsøkt og mislyktes igjen og igjen, har du en ny mulighet på hvilket som helst tidspunkt du selv velger. Å mislykkes er ikke å falle, men å forbli liggende.

I dag er det lørdag og fridag for mange! Bruk dagen din godt!

Image

Festina lente

Fibromyalgi … hva er det?

Og hvorfor skulle du bry deg?

Jeg skal starte denne bloggen, den vil omhandle mitt liv som innebefatter fibromyalgi. Og alt jeg leser om det, på godt og vondt, sant og usant. Fibromyalgi. Hvem er det spør du?

Vel, jeg skal gi deg et innblikk i små posjoner. Det er ikke helt sånn du tror. Og kanskje ikke på den helt vanlige måten. Her skal vi ikke kose oss og pynte på ting. Jeg er så lei av å lese og høre om folk som har LITT fibromyalgi og omtaler det i en unnskyldende, forsiktig og unnskyld-at-jeg-er-til-tone. Dette er bloggen for gørr og snørr, ispedd saftig galgenhumor. Her kommer alt frem, rett fra levra, eller var det nyrene? Mine nordnorske gener liker godt å si ting akkurat som de er. En del faktainformasjon blir det nok også, knyttet til studier og lignende. Da jeg ble syk var jeg for syk til å skrive en blogg. Men jeg skrev hele tiden underveis i gode perioder. Nå har jeg endelig blitt såpass ovenpå at jeg kan spre litt ord og bilder. Bloggen vil og ha fokus på fysisk og psykisk helse, mat som fremmer helse, litt hund og livsfilosofi.

Det eneste jeg visste om fibromyalgi før jeg utviklet det, var at det var en litt hypokondrisk tilstand, hvor den som påberopte seg den hadde noen små vondter her og der som kom og gikk litt. At det var noen som gikk rundt og kjente litt ekstra på vondter som egentlig alle har! Ja, det var vel egentlig det. Og hvis du skal være helt ærlig med deg selv, så er nok ikke sannheten så langt unna om at akkurat DU har tenkt det samme. Disse sytete fibromyalgi-folka, de må være en egen rase? Eller er de det?

Jeg har tenkt mye på hva bloggen min skal hete. Jeg bestemte raskt at den ikke skulle hete noe med fibromyalgi. Det er et ord som faktisk ikke betyr så mye for noen, ei heller meg. Og nettopp fordi det jeg trodde om de med fibromyalgi er gjort til skamme, ønsker jeg et navn som er forbundet med realistiske forhåpninger. Rundt omkring i hele verden er det mennesker med denne sykdommen som daglig mobiliserer krefter, håp og glede hver dag for å gjøre sin hverdag best mulig. Ofte er dette sensasjonelt positive mennesker som jobber målrettet hver dag for å bedre livet sitt totalt sett.

Navnet som jeg innså måtte få hold i mitt liv som kronisk syk, var forståelsen av å skynde seg langsomt. Dette er et begrep som mange med denne diagnosen må leve etter og kanskje er en av de største utfordringene når man har levd et liv i krappe og kjappe svinger tidligere. Det latinske uttrykket er flott! Festina lente! Dette latinske uttrykket som min videregående skole hadde og har som sitt motto skulle vise seg å være noe jeg måtte leve noen år for å virkelig forstå fullt ut.

Jeg håper du som leser bloggen vil like den og kanskje til og med ha litt nytte av den.

 

Image